Norsk møbelhistorie på 3 minutter

Odelsgutten Petter Iversen Langlo gikk som sekstenåring på Norsk Husflids kurs i kurvfletting. I 1908 startet PI LANGLO produksjon av kurver hjemme på gården på Stranda, og møbeleventyret på Møre var i gang. Møringer er driftige, virksomheten utviklet seg, og det ble knoppskyting med stadig nye virksomheter, ofte etablert etter endt læretid, eller inspirert av Langlo. Og om de var driftige, så var de ikke beskjedne. Det dukket opp ”møbelfabrikker” over alt. På Sykkylven med 3000 innbyggere var det en periode 30 registrerte møbelfabrikker. Ekornes var en av dem, og de ble og er fortsatt bjellekua. Jens Ekornes fikk ideen til å lage madrasser med metallfjærer, rodde over fjorden til salgsmesse, og solgte så mange madrasser at hele nabolaget måtte hjelpe til for å produsere nok. Ekornes eventyret var i gang. Også derfra ble det knoppskyting og vi fikk fabrikker som Hjellegjerde, Brunstad, Formfin Vestlandske, Tynes, Velledalen, Skarbø, Hole&Lillebø , Hødnebø for å nevne noen som enten er borte, kjøpt opp, eller har flyttet produksjonen til Lavkostland. Helt frem imot 1000 årsskiftet ble halvparten av møbelomsetningen i Norge produsert i Norge.

Nå var de store møbelkjedene etablert, og de hadde overtatt markedsmakten. Det var de som bestemte hva som skulle produseres, og med fokus på pris ble store deler av Norsk møbelproduksjon flyttet til lavkostland som Litauen, Polen og andre lavkostland. Ekornes er unntaket blant kjedeleverandørene som fortsatt produserer i Norge.

Slettvoll, LK Hjelle og Tonning & Stryn valgte å satse på spesialbutikker. Slettvoll har blitt våre dagers møbeleventyr, etter at de vendte ryggen til kjedene og satset på at høyprofilerte butikker med god kompetanse kunne selge møbler til de som hadde god smak og vilje til å betale for et vakkert hjem.

Netthandel er den største trusselen mot spesialbutikker som jobber med design og merkevarer. De er i ferd med å bli show room for netthandelen. Og når omsetningen går ned får vi et ødeleggende rabattpress som undergraver lønnsomheten for alle.

Arbeid ved P. I. Langlo's Fabrikker i 1952

Av Arne F. Køpke/Riksarkivet.